Jeg har tidligere nevnt kirkens likheter mellom dåp og begravelse. Når jula nærmer seg, er det en annen likhet som trenger seg fram;En salme om jordens skjønnhet og himmelens prakt. Anja brukte metaforen «Regnbuelandet», og hun var glad da hun tok farvel. Som en «pilgrim» fra allusjonen i den danske salmen «Deilig er jorden», som til norsk faktisk er oversatt med «Fager er jorda».
I opptakt til jula mistet barna også sine to gjenlevende oldeforeldre. Oldefar Ole døde 26. november, han var så vidt rundet 89 år. Oldemor Gudbjørg var fire år yngre, og fulgte etter 6. desember.
Det gjør vondt å forestille seg å få «slekters gang» så til de grader tett på seg. Ungenes mormor hadde mistet to foreldre og en datter i løpet av et halvår. Først da det stod klart, lot det seg gjøre å finne veien videre etter de to første linjene.
«Glede og sorg» måtte få kortere synonymer, et sterkere og et svakere. Så kom «Fager er jorda», og forsoningen mellom himmel og jord, utgang og inngang.
«Tider skal komme» og «henrulle», men i selve den bevegelsen er nå-punktene viktigst for oss mennesker. Tiden som har kommet, og som henruller her og nå.
Tida er «komen», på bokmål «kommen» (eller på dansk, om man vil). Altså tid som ikke er gangen. Tid som er blitt oss til del — med all sorg og glede den rommer. Vi plikter å ta vare på den, og ta vare på hverandre.
Jeg synder bevisst mot vårt «størst av alt». Kjærligheten er der allerede. Kan du se den?
Et nytt år kommer nå. Ta med deg våre beste ønsker for all tid som kommer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar